I senmiddelalderen forekommer en politisk utvikling som dreier seg om ingåelsen av Kalmarunionen ( fra 1397 og ofte sett på som 400-årsnatten) som var union som forente Danmark, Norge (herunder Island og Grønland) og Sverige (som også regjerte over Finland).

• Én dronning

Dronning Margrete Valdermarsdatter, tidligere dronning av Norge, tok senere over som regjerende dronning av Kalmarunion da hun innledet den i 1397 helt til sin død i 1412, men før hun kom til makten var det en rekke konflikter.

• De tre nordiske rikene

Det er midt på 1300-tallet. Sverige, Danmark og Norge har lenge byttet på å være den sterkeste og de to underliggende har alliert seg, men i 1340 sto Danmark som den sterkeste og Norge og Sverige gikk sammen. Kongesønnene, Erik og Håkon av Magnus Eriksson, skulle kåres som konge i hvert sitt land, Erik i Sverige og Håkon i Norge. Men etter en Eriks plutselige død, står Sverige uten konge og Håkon blir valgt. Håkon giftes med Margrete Valdemarsdotter som var datter av danskekongen. Slik ble det til at alle tre rikene var knyttet til hverandre.

Konglomeratstaten

En sammensettning av to kongedømme fordi det inngås ekteskap mellom de kongelige i hvert av de respektive rikene.

• Nordtyske sammenslutninger

I utkanten av det tysk-romerske keiserriket var det en rekke handelsbyer. De to største aktørene denne handelssammenhengen var hansaen og mecklenburgerne.

-Hansaforbundet var en sammenslutning av nordtyske byer og hele organisasjonen var forut sin tid.

-Mecklenburgerne kommer av et nordtysk rike ved østersjøkysten, hvor hertugen, Albrecht, giftet seg med svensk-norske kong Mangus Erikssons søster og deres sønn ble valgt av svenskene pga. sterk støtte i adelen.

• Margrete tar styringen

I 1370 ble det slutt på konfliktene mellom den norske kongen, Håkon 6 og den svenske kongen, Albrecht, men bare ti år senere døde Håkon, og i tillegg Valdemar, den danske kongen. Håkon og Margretes sønn, Olav tok over i Norge og ble valgt til konge i Danmark, men Kongen døde plutselig i 1387.

I 1389 var alt forandret. Margrete hadde selvfølgelig tatt over Norge og Danmark etter sønnen, men likeså hadde hun kommet seg til tronen i Sverige, fordi den tidligere kongen Albrecht hadde blitt jaget ut pga. for høye ambisjoner. En krig mellom de nordiske landene på den ene siden mot hansaen og mecklenburgerne fulgte straks etter og Margrete kom seirende ut med sin søstersønn Erik valgt til konge i alle de nordiske landene i 1395.

• Møtet i Kalmar

I 1397 skulle Erik krones til felles unionskonge og stormenn ol fra de tre rike hadde møtt opp. Det finnes to dokumenter fra det møtet hvorav det ene er et hyllingsbrev og det andre beskriver hvor begrenset kongemakten ble og hvor framtredende riksrådet ble.

I 1412 døde Margrete og Erik møtte mye motgang. Han fikk færre og færre støttespillere og til slutt utbrøt det et opprør som fort spredte seg rundt i rikene med et krav om at riksrådet skulle få enda større makt og Erik abdiserte.

• Et tidsskifte

Sverige brøt ut av unionen og Kristian 2, kongen i Norge, gikk til angrep på svenskene. Han vant kampen og fikk henrettet 80 svenske adelsmenn som hadde stått mot han. Dette funket mot Kristians ønske og han ble kastet ut og svenskene valge seg en ny konge, Gustav Vasa. Tiden etter dette blir kalt Sveriges storhetstid.

• Hertug Kristian

Hertug Kristian ble sendt som et svar på opprørene som rask spredte seg fra Sverige fra kong Hans av Danmark. Som Hertug var han også øverstkommanderende i Norge. Årene med han til makten var de beste,men samtidig de verste årene for Norge i unionen. Han satte Norges hjul igang , men det kostet. skatter ol. var svært høye og ikke nok med det så gjorde det han ingen ting å nesten avskaffe riksrådet.

• Norge mister selvstendigheten

Enda et svensk opprør, støttet av hansaen og kirken møtte Kristian. Adel og bønder var lei av hans skattepolitikk. Fredrik 1 ble valgt til konge over Danmark og Norge, men også han møtte motgang fordi han var positiv til lutheranismen noe som ville gi han makt over kirken og dermed et fastere grep om Norge. Men av akkuratt den grunn ble Kristian 2 støttet av Erkebiskop og leder for riksrådet, Olav Engelbrektsson, som tidligere hadde vært imot ham fordi han støttet det lutherianske opprøret, men nå støttet katolismen. Erkebiskopen ville ha Norge katolsk og selvstendig i likhet med Kristian.

• Grevefeiden

Kristian hadde kommet tilbake til Norge for å prøve å ta tilbake matken, men fikk ikke utrettet stort før Fredrik 1 døde i 1533. En tre år lang dansk borgerkrig start. Kristian var en av hovedaktørene, nå med støtte fra Karl 5 (hans svoger), hans tidligere fiender, hanseatene og Olav Engelbrektsson, den katolske kirken i Norge og riksrådet. Men på den andre siden var Sveriges og Danmarks adel som valgte fram den lutherske Kristian 3.

Kristian 3 vant over Kristian 2 som søkte tilflukt hos keiser karl 5. Erkebiskopen prøvde en siste gang å vinne slaget med å henrette den nye kongens høvedsmenn med fikk ingen støtte og rømte landet. Norge ble et lydrike under Danmark.

• Norges nedgang

Norge var nå under Danmark på godt og på vondt. Svensker og dansker giftet seg inn i landet. Norge ble en provins pga så få med nasjonalfølelse.